Tvisteloven § 16-7 omhandler fristoversitting og fristforelegg, og regulerer hvilke fristforsømmelser som anses som fravær i saken og slik medfører fraværsvirkning. Første ledd er i hovedsak en videreføring av rettstilstanden etter den opphevede tvistemålsloven, mens andre ledd innebærer en materiell nyskapning.

---

Tvisteloven § 16-7

(1) Det betyr fravær i saken at en part oversitter fristen for

a) betaling av rettsgebyr og nødvendige sideutgifter etter rettsgebyrloven,

b) sikkerhetsstillelse etter § 20-11,

c) skriftlig tilsvar i søksmål etter § 9-3,

d) anke eller andre rettsmidler, eller

e) første innlegg i skriftlig ankesak etter § 29-16 femte ledd og § 30-10 fjerde ledd.

(2) Har en part unnlatt å foreta en annen prosesshandling som er av vesentlig betydning for motparten eller nødvendig for forsvarlig behandling av saken, kan retten ved forelegg til parten bestemme at det vil bety fravær i saken om prosesshandlingen ikke foretas innen en bestemt angitt siste frist. Skal prosesshandlingen foretas etter krav fra motparten, utstedes forelegg bare etter begjæring fra denne.

(3) Hvis plikten til å foreta prosesshandlingen blir bestridt, utstedes ikke fristforelegg før plikten er bindende fastslått.

(4) Fristforelegget forkynnes for den som har fristen, og meddeles i tillegg en part som har prosessfullmektig.

Første ledd

Første ledd angir i bokstavene a) til e) hvilke fristforsømmelser som etter tvisteloven regnes som fravær i saken. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av rettstilstanden etter den opphevede tvistemålsloven.

Bokstav a)

Unnlatt eller oversittelse av fristen for betaling av rettsgebyr og nødvendige sideutgifter etter rettsgebyrloven gir etter bokstav a) grunnlag for avvisning. Ifølge den upubliserte avgjørelsen HR-2009-2281-U er det likevel adgang til oppfriskning mot oversittingen av betalingsfristen. Fristen for å betale rettsgebyr fastsatt til en bestemt dato løper uavhengig av rettsferien, jf. Rt. 2011 s. 146. Det regnes imidlertid ikke som fravær i saken at parten unnlater å betale for meddommere eller sakkyndige som er begjært oppnevnt. Ifølge forarbeidene medfører dette bare at retten unnlater å foreta oppnevnelsen, jf. NOU 2001:32 s. 914.

Bokstav b)

Bokstav b) gjelder oversitting av fristen for sikkerhetsstillelse for utenlandsk saksøker etter tvisteloven § 20-11. Dette betyr fravær.

Bokstav c)

Det betyr fravær i saken at en part oversitter fristen for skriftlig tilsvar i søksmål etter tvisteloven § 9-3, jf. bokstav c). Dette gjelder også når retten krever tilsvar etter tvisteloven § 15-4 annet punktum, jf. tredje punktum.

Bokstav d)

Bokstav d) gjelder oversitting av ankefristen etter tvisteloven § 29-5 og fristen til å begjære gjenåpning etter tvisteloven § 31-6, samt ved bestemmelser i spesiallovgivningen som henviser til tvistelovens regler, eksempelvis skjønnsprosessloven § 33 om fristen for overskjønn. Fristen for å anke eller begjære overskjønn løper ikke i rettsferien, jf. Rt 2008 s. 1263. Av Rt. 2011 s. 1118 følger det videre at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse ved søksmålsfrister med mindre det er uttrykkelig sagt om den aktuelle fristen. En erklæring eller uttalelse kan være fristavbrytende selv om den er sendt til feil domstol, jf. Rt. 2009 s. 1385 (11).

Bokstav e)

Endelig fremgår det av bokstav e) at det betyr fravær i saken at en part oversitter fristen for første innlegg i skriftlig ankesak etter tvisteloven § 29-16 (5) og § 30-10 (4). Bestemmelsen viderefører det som fulgte av tvistemålslovens regler, slik at det bare er under ankebehandlingen at unnlatelse av å inngi første innlegg i skriftlig sak anses som fravær i saken.

Andre ledd

Andre ledd åpner for at retten kan utstede fristforelegg og innebærer en nyskapning i tvisteloven, sml. tvistemålsloven. Et fristforelegg er et pålegg fra retten til en part om å foreta en prosesshandling under trussel om fraværsvirkning dersom fristen oversittes. Bestemmelsen skal ivareta behovet for mer effektive sanksjoner mot en parts unnlatelse av å etterkomme plikten til å framlegge bevis eller andre prosesshandlinger som er av vesentlig betydning, jf. LE-2012-64186 som gjaldt avvisning av anke på grunn av manglende utarbeidelse av faktisk utdrag som var pålagt i fristforelegg. Parten må opplyses om konsekvensene ved manglende oppfyllelse av  fristforelegg. Bestemmelsen stiller to alternative vilkår for fristforelegg: prosesshandlingen må enten være av «vesentlig betydning for motparten» eller «nødvendig for forsvarlig behandling av saken». Dersom prosesshandlingen skal foretas etter krav fra motparten, stilles det imidlertid krav om at motparten begjærer fristforelegg. Ved utstedelse av fristforelegg må  partens rett til kontradiksjon bli ivaretatt, jf. tvisteloven § 9-6 (1).

Tredje ledd

Det følger av tredje ledd at fristforelegg ikke kan utstedet hvis det er tvist om prosesshandlingen, for eksempel plikten til å fremlegge bevis, før tvisten er løst. Se eksempelvis LG-2012-171578.

Fjerde ledd

Etter fjerde ledd skal fristforelegget forkynnes for den som har fristen, og meddeles i tillegg en part som har prosessfullmektig. Bestemmelsen sikrer at parten varsles personlig i tillegg til prosessfullmektigen. Dette er viktig ettersom fortsatt forsømmelse har virkning for parten.

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se:

• NOU 2001:32
• Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

 

Sivilprosess av Anne Robberstad (2015)