Tvisteloven § 16-8. Møtefravær

Tvisteloven § 16-8 gjelder møtefravær, altså det å utebli fra rettsmøter. Møtefravær fra enkelte rettsmøter betyr fravær, jf. første ledd. Annet ledd gir videre retten en skjønnsmessig adgang til å sanksjonere brudd på møteplikten på denne måten. Bestemmelsen må ses i sammenheng med tvisteloven § 16-2 om omberammelse og utsettelse


Tvisteloven § 16-8

(1) Det betyr fravær i saken at en part ikke møter ved

a) rettsmøter for sluttbehandling av saken, eller

b) rettsmøte for muntlig tilsvar etter § 9-5 første ledd.

(2) For andre rettsmøter kan retten hvis det er særlig viktig at partene deltar, beslutte at det vil bety fravær i saken om de ikke møter.

(3) Hvis en part med personlig møteplikt unnlater å møte, betyr det fravær i saken selv om prosessfullmektigen møter.

(4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende hvis en part

a) forlater møtet uten rettens tillatelse,

b) nekter å forhandle om det som er tema for møtet,

c) fratas ordet eller vises ut etter domstolloven § 133, eller

d) i strid med pålegg etter § 3-2 ikke møter med prosessfullmektig.

Første ledd

I tvisteloven har ordet «fravær» en annen betydning enn den vanlige språklige forståelsen, som er at noen ikke møter frem. Dette kalles imidlertid «møtefravær» i tvisteloven og er regulert i denne bestemmelsen. Første ledd innebærer at uteblivelse fra enkelte rettsmøter, regulert i bokstav a) og b), betyr fravær i saken. For andre rettsmøter enn de som er nevnt her, kan  retten på forhånd bestemme at manglende fremmøte skal bety fravær, se andre ledd.

Loven taler i første ledd om at en part «ikke møter», men hva hvis parten er forsinket? Oppfatningen etter tvistemålsloven var at mer enn 15 minutters forsinkelse i hvert fall kunne utløse uteblivelsesdom. Kjæremålsutvalget sluttet seg imidlertid i Rt. 1938 s. 967 til en uttalelse fra en lagdommer om at «det hverken i by eller på landet gjelder noget akademisk kvarter». Forarbeidene til tvisteloven er taus om spørsmålet, og det foreligger per dags dato ingen høyesterettsavgjørelse om tema.

Når det foreligger et tilfelle som etter loven «betyr fravær», kan saken bli avvist eller fraværsdom kan bli avsagt. Avvisning er imidlertid bare aktuelt når det er saksøker som har fravær, mens fraværsdom kan anvendes når saksøkte har fravær. Dersom parten har «gyldig fravær», er parten imidlertid ikke fraværende i lovens forstand, se tvisteloven § 13-4.

Bokstav a)

Etter bokstav a) medfører det fravær i saken at en part uteblir fra rettsmøter for sluttbehandling av saken. Dette omfatter hovedforhandling etter tvisteloven § 9-14, ankeforhandling etter tvisteloven § 29-18 og muntlig sluttbehandling i småkravprosessen etter tvisteloven § 10-3. Uteblivelse fra rettsmøter i forliksrådet er regulert i tvisteloven § 6-6 (3).

Bokstav b)

Etter bokstav b) medfører det videre fravær i saken at en part uteblir fra rettsmøter for muntlig tilsvar etter tvisteloven § 9-5 (1). Etter § 9-5 (1) har retten altså adgang til å innkalle partene til rettsmøte under saksforberedelsen for muntlig tilsvar. Dette gjelder i så fall i stedet for pålegg om skriftlig tilsvar etter tvisteloven § 9-3.

Andre ledd

Andre ledd kommer til anvendelse ved andre rettsmøter enn de som er omhandlet i første ledd. Dersom det er særlig viktig at partene deltar, åpner bestemmelsen for at retten kan vurdere om det bør medføre fravær at partene ikke møter. Dette vil eksempelvis være tilfellet der rettsmøte skal gi grunnlag for en avgjørelse, eller i enkelte tilfeller også ved planmøter. Dersom uteblivelse skal bety fravær i saken må retten opplyse partene om virkningene av fravær, jf. rettens veiledningsplikt i tvisteloven § 11-5.

Tredje ledd

Dersom en part med personlig møteplikt ikke møter, er det ikke tilstrekkelig at  prosessfullmektigen til parten møter. Dette vil innebære fravær for parten, sml. tvistemålsloven der advokatens fremmøte avverget såkalt uteblivelsesdom. For å lese mer om partenes personlige møteplikt og om innkalling av parter med slik møteplikt, se videre tvisteloven § 23-1, jf. § 13-2 (3). I andre tilfeller enn der parten har personlig møteplikt, vil prosessfullmektigens møte avverge fraværsdom. Også her er utgangspunktet at prosessfullmektigen kan foreta alle prosesshandlinger på partens vegne med mindre loven forutsetter noe annet, jf. tvistemålsloven § 3-4.

Fjerde ledd

Fjerde ledd gir første til tredje ledd tilsvarende anvendelse dersom en part handler i samsvar med en av bokstavene a-d under. Vilkårene er med andre ord alternative.

Bokstav a)

For det første gjelder første til tredje ledd tilsvarende dersom en part forlater møte uten rettens tillatelse.

Bokstav b)

For det andre gjelder første til tredje ledd tilsvarende dersom en part nekter å forhandle om det som er tema for møtet.

Bokstav c)

For det tredje gjelder første til tredje ledd tilsvarende dersom en part fratas ordet eller vises ut etter domstolloven § 133. Etter denne bestemmelsen er det for fraværsvirkning et vilkår at parten er tilrettevist og særskilt advart om at denne virkningen vil inntre dersom han blir utvist eller fratatt ordet, se tredje og fjerde ledd. Dersom parten har prosessfullmektig, vil ikke medføre fravær at parten utvises med unntak av de tilfeller parten har personlig møteplikt.

Bokstav d)

For det fjerde gjelder første til tredje ledd tilsvarende dersom en part i strid med pålegg etter tvisteloven § 3-2 ikke møter med prosessfullmektig.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se:

  • NOU 2001:32
  • Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

 

Sivilprosess av Anne Robberstad (2015)

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!