Tvisteloven § 18-1 gir regler om litispendens. Dersom det allerede verserer en sak mellom samme parter om samme krav, skal ny sak avvises. Litispendensvirkning gjelder frem til sak nr. 1 er rettskraftig. Regelen er begrunnet i prosessøkonomiske hensyn og for å unngå uklare rettsvirkninger.
Innhold
Tvisteloven § 18-1
Reises det ny sak mellom samme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand, skal retten avvise den. Dette gjelder også når sak er reist for utenlandske domstoler dersom avgjørelsen der vil ha rettskraftvirkning i Norge etter § 19-16.
Litispendens vs. rettskraft
Litispendensreglene gjelder for saker der det ikke foreligger noen endelig avgjørelse i sak nr. 1, altså frem til den første avgjørelsen blir rettskraftig. Reises det ny sak mellom samme parter om det samme kravet som allerede er tvistegjenstand i sak nr. 1 og denne ikke er endelig avgjort, skal retten avvise saken, jf. første punktum. Rettskraftsreglene gjelder derimot for saker som er endelig avgjort, jf. § 19-14 og § 19-15.
Vilkår
Ny sak
At det må reises «ny sak» innebærer at det allerede må versere en sak for domstolene. Litispendensvirkning inntrer når:
- Stevning er innkommet til samme eller en annen domstol. Det samme gjelder krav som etter § 15-4 inndras ved prosesskriv. For krav som settes fram i rettsmøte, inntrer virkningen når kravet settes frem. Se § 18-2 (1).
- Forliksklage er innkommet til forliksrådet, jf. § 18-2 (1)
- Innledet voldgiftssak, men se unntak i voldgiftsloven § 7 (2)
- Borgerlig krav er begjært pådømt etter straffeprosessloven kapittel 29, jf. § 18-2 (1)
- Etter særskilt lovbestemmelse dersom kravet er under behandling for særskilt nemnd eller organ, eksempelvis lov om forbrukertvister § 15 (1) og finansavtaleloven § 4. I slike tilfeller begrenser imidlertid § 18-2 (3) litispendensvirkningen i tid.
At kravet er gjenstand for utenrettslig mekling etter tvisteloven kapittel 7 medfører derimot ikke litispendensvirkning.
Les mer: Tvisteloven § 18-2. Når hinder for ny sak inntrer og opphører
Samme parter
Sakene må versere mellom samme parter. På samme måte som for den negative rettskraftsvirkningen etter § 19-15 (3), er det den formelle partsstillingen som er avgjørende.
Samme krav
Sakene må gjelde «samme krav», det vil si at det må foreligge identitet mellom kravene. Løsningen blir i hovedsak den samme som for den negative rettskraftsvirkningen etter § 19-15 (3). Høyesterett har imidlertid forutsatt at vurdering kan bli noe ulik fordi det i grensetilfellene er forskjellig hensyn som gjør seg gjeldende, jf. Rt. 1997 s. 1477 A. Ved tvil kan også hensiktsmessigheten og rimeligheten av å tillate flere søksmål kunne vektlegges.
Virkning
Dersom vilkårene er oppfylt og saken er litipendent skal retten avvise saken av eget tiltak. Dersom litispendensen er bortfalt før retten har avvist saken, inntrer det imidlertid ingen litispendensvirkning.
Begrunnelse
Årsaken til at ny sak mellom samme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand skal avvises er blant annet at det ikke er prosessøkonomisk hensiktsmessig at det løper to saker om det samme kravet samtidig. To avgjørelser av det samme kravet vil dessuten medføre uklare rettsvirkninger.
Kilder:
Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)
Sivilprosess i et nøtteskall av Jørgen Vangsnes (2. utg. 2018)