Tvisteloven § 2-1. Partsevne

Tvisteloven § 2-1 regulerer hvem som har partsevne i en rettssak. I bestemmelsens første ledd gis automatisk partsevne til enkelte grupper, herunder alle fysiske personer, viktige offentlig enheter og selskaper. I andre ledd finnes derimot en sekkebestemmelse for andre sammenslutninger. Det må for disse foretas en samlet vurdering om hvorvidt partsevne foreligger, og bestemmelsen lister opp fem forhold det skal legges særlig vekt på. 


Tvisteloven § 2-1

(1) Partsevne har

a) enhver fysisk person,

b) stat, kommuner, fylkeskommuner og samkommuner,

c) selskaper, herunder aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper,

d) samvirkeforetak, sparebanker og stiftelser,

e) konkursboer og dødsboer under offentlig skifte,

f) andre sammenslutninger og selvstendige offentlige virksomheter, når det er særlig bestemt i lov.

(2) Andre sammenslutninger enn etter første ledd har partsevne så langt dette følger av en samlet vurdering hvor det særlig legges vekt på

  • om sammenslutningen har en fast organisasjonsform,
  • om det er et styre eller annet organ som representerer sammenslutningen utad,
  • om sammenslutningen har en formalisert medlemskapsordning,
  • om sammenslutningen har egne midler, og
  • sammenslutningens formål og hva søksmålet gjelder.

Partsevne

Avgrensning mot nærliggende begreper

Tvisteloven § 2-1 regulerer hvem som har «partsevne», altså evnen til å være part i en rettssak. Reglene er nye i tvisteloven, men er ment å videreføre det som følger av gjeldende rett. Begrepet «partsevne» må skilles fra reglene om prosessdyktighet eller prosessuell handleevne i tvisteloven § 2-2, som regulerer om parten selv kan opptre og bestemme i en rettssak, eller om partshandlingene i stedet må bestemmes av en stedfortreder, se tvisteloven §§ 2-3, 2-4 og 2-5. Selv om det særlig for foreninger kan være en glidende overgang mellom partsevne og den personelle dimensjonen i vilkåret om rettslig interesse for å reise søksmål, må det i utgangspunktet også avgrenses mot dette, se tvisteloven § 1-3. Endelig må begrepet avgrenses mot spørsmål om immunitet.

Betydning

Parter i sivile saker kan blant annet foreta prosesshandlinger, har rett til å møte i retten og motta prosesskriv og blir underlagt rettsvirkningene av den endelige avgjørelsen. Det er i utgangspunktet saksøkeren og saksøkte som er parter i saken. Stillingen beror etter tvisteloven på hvem som tar initiativ til saksanlegget. Hovedregelen er at virkningene av å være part gjelder likt for saksøkeren og saksøkte, jf. hensynet til likebehandling i lovens § 1-1 (2). Fra dette finnes det imidlertid unntak. Det er ifølge forarbeidene ikke åpnet for en generell adgang til delegasjon av partsevnen.

Bokstav a)

Alle fysiske personer har partsevne. I dette ligger det for det første  en avgrensning mot dyr og naturobjekter. Det er videre klart at partsevne oppstår ved fødselen og bortfaller ved døden. Dette er likevel ikke til hinder for at noen med tilstrekkelig tilknytning til å saksøke eller bli saksøkt varetar ufødte, avdøde eller naturen sine interesser. Retten kan også av eget tiltak ta deres interesser i betraktning i sak mellom noen med partsevne. Det er bare fysiske personer som kan ha partsevne uten å være prosessdyktige.

Bokstav b)

Staten, kommuner, fylkeskommuner og samkommuner har etter § 2-1 (1) bokstav b partsevne. Det enkelte forvaltningsorgan eller forvaltningsbedrifter har derimot ikke partsevne. Søksmål mot staten anlegges som hovedregel mot staten ved vedkommende departement. Departementet får ikke partsstilling, men angivelsen av departement bidrar til å konkretisere hvem som er statens stedfortreder i saken. Unntak finnes likevel på trygde-, skatte, utlending- og utdanningsområdet, der det finnes lovbestemmelser som sier at andre organ enn et departement skal representere staten. Det er i juridisk teori hevdet at dersom det underordnede organet ikke kan instrueres i det materielle spørsmål saken gjelder, kan det heller ikke instrueres om prosessføringen.

Når det gjelder offentlig virksomhet organisert som «særlovselskaper», som for eksempel AS Vinmonopolet eller helseforetak, er slike enheter dekket av både bokstav c og f.

Bokstav c)

Bokstav c) slår fast at «selskaper» har partsevne og opplistingen av selskapstyper er ikke uttømmende. Vilkåret er at sammenslutningen utgjør et «selskap», og det må derfor trekkes en grense mot sameiere, enkeltpersonsforetak og filialer, herunder også norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). For norske filialer i utenlandske foretak er alternativet er å saksøke det utenlandske foretaket der filialen har sitt forretningssted, jf. tvisteloven § 4-4 (3). I forsikrings- og finansnæringen gjøres det likevel unntak for filialer av utenlandske selskaper, se blant annet Rt. 2009 s. 372.

Selskap som er oppløst og slettet i Foretaksregisteret mister alminnelig partsevne. Det følger imidlertid av Rt. 2014 s. 1074 at et slikt selskap etter omstendighetene kan ha begrenset partsevne i den enkelte tvist. Det er i juridisk teori, Tvisteløsning av Skoghøy, uttalt at begrenset partsevne kan foreligge hvor selskapet har midler «eller det av andre grunner har økonomisk eller annen praktisk betydning å anlegge søksmål av eller mot selskapet».

Bokstav d)

Det følger av bokstav d) at samvirkeforetak, sparebanker og stiftelser har partsevne. For hva som menes med «samvirkeforetak» og «stiftelser», se henholdsvis samvirkelova § 1 (2) og stiftelsesloven § 2. For sparebanker, se finansforetaksloven.

Bokstav f)

Bokstav f) gir partsevne til «andre sammenslutninger og selvstendige offentlige virksomheter, når det er særlig bestemt i lov». Bestemmelsen hjemler ikke partsevne, men er ment som en henvisningsbestemmelse til annen lovgivning som regulerer at «andre sammenslutninger» og «selvstendige offentlige virksomheter» har partsevne. Et eksempel fra forarbeidene er Markedsrådet. Offentlige selskaper og virksomheter vil imidlertid i de fleste tilfeller omfattes av bokstav b) eller c).

Når det gjelder vanlige sameier, er det på det rene at disse ikke har partsevne, jf. Rt. 1999 s. 146. Det følger imidlertid av eierseksjonsloven § 60 at eierseksjonssameier har sameiet partsevne i saker om sameiernes rettigheter og plikter.

Andre ledd

Andre ledd er en «sekkebestemmelse» for sammenslutninger, herunder særlig foreninger, som ikke er regulert i første ledd. Begrunnelsen for at foreninger ikke har partsevne i utgangspunktet er at det verken er noen klare formelle krav til foreningsbegrepet og heller ingen registreringsplikt. For å avgjøre om en forening har partsevne, må det derfor foretas en helhetsvurdering hvor det særlig skal legges vekt på fem forhold. Listen er imidlertid ikke uttømmende, jf. for eksempel Rt. 2013 s. 858. Punktene er ment å få klart frem hvilke krefter som reelt skjuler seg bak søksmålet, å sikre hvem som blir bundet av dommen, samt at foreningen som part har midler til å dekke et ansvar for saksomkostninger. På tross av at foreninger ikke har automatisk partsevne, kan det likevel tas som utgangspunkt at en forening har partsevne når det er organisert med styreorganer, har vedtekter, er åpen for medlemmer og har inntekter fra kontigenter, se Rt. 1974 s. 1272.

Fast organisasjonsform

Med «fast organisasjonsform» menes om sammenslutningen har foreningsorganer og vedtekter. Punktet må sees i sammenheng med neste punkt. Det ble i Rt. 2012 s. 901 ansatt som klart at to nokså løst sammensatte facebook-grupper ikke kunne anses som en forening i relasjon til tvisteloven § 15-8 (1) bokstav a). Heller ikke interesseforeningen i Rt. 2010 s. 257, som var stiftet tre dager før en erklæring om partshjelp ble fremsatt, ble ansatt å ha en tilstrekkelig fast struktur.

Organ som representerer sammenslutningen utad

Punktet må ses i sammenheng med «fast organisasjonsform». I Rt. 2012 s. 901 ble det ikke ansett tilstrekkelig at to Facebook-grupper hadde såkalte administratorer. Administratorenes rolle måtte anses begrenset i henhold til gruppenes status som alminnelige nettbaserte diskusjonsfora, og det var ikke noe som tilsa at brukerne lot seg representere av administratorene.

Formalisert medlemskapsordning

At en «formalisert medlemskapsordning» skal vektlegges, tilsier at en uformell rett til inn- og utmelding av sammenslutningen taler mot partsevne.

Egne midler

For at sammenslutningens egne midler skal tale for partsevne, må det normalt sannsynliggjøres at midlene kan anvendes til dekning av saksomkostningene i den aktuelle saken.

Formål

Dersom sammenslutningen har preg av å være en ad hoc-organisasjon eller opprettet for å reise søksmål, taler dette mot partsevne. I Rt. 2008 s. 833 ble det påpekt at organisasjonen hadde som formål å hindre etablering av et regionalt øvings- og skytefelt og er opprettet i anledning av denne saken. Det var likevel «ikke tvilsomt at organisasjonen har den nødvendige, faste organisasjonsstruktur til å tilfredsstille kravet til partsevne».

«Hva søksmålet gjelder» har nær sammenheng med kravet til rettslig interesse i tvisteloven §§ 1-3 og 1-4, jf. Rt. 2012 s. 910 og Rt. 2013 s. 858. Mye taler imidlertid for at det bare er argumenter som har tilknytning til sammenslutningen som sådan som er relevant for vurderingen av hvorvidt partsevne foreligger. For spørsmålet om rettslig interesse, vil derimot argumenter som viser til det rettskrav som ønskes prøvd være mer aktuelle. Dette kan blant annet utledes fra forarbeidene, hvor det uttales at spørsmålet om partsevne skal vurderes isolert fra spørsmålet om rettslig interesse og dreie seg om hvilke minstekrav som må stilles for at sammenslutningen overhodet kan anses for å ha partsevne, se Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 369.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se:

  • NOU 2001:32
  • Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)
  • Innst. O. nr. 110 (2004-2005)

Sivilprosess i et nøtteskall av Jørgen Vangsnes, 2. utgave (2018)

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

Sivilprosess av Anne Robberstad (2015)

 

 

 

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!