Tvisteloven § 3-3. Hvem som kan være prosessfullmektig

Tvisteloven § 3-3 viderefører i hovedsak det som tidligere fulgte av den opphevede tvistemålsloven § 44. Bestemmelsen regulerer hvem som kan være prosessfullmektig. Det vanligste  er å bruke advokater eller advokatfullmektiger, men bestemmelsen åpner blant annet opp for at en med nær tilknytning til parten eller annen skikket myndig person kan opptre som prosessfullmektiger.


Tvisteloven § 3-3

(1) Advokater kan være prosessfullmektig i saker som behandles etter denne lov. Ved muntlig forhandling for Høyesterett kan likevel bare brukes en advokat med rett til å føre saker for Høyesterett.

(2) En autorisert advokatfullmektig kan opptre som advokat etter denne lov når ikke annet følger av domstolloven § 223 første ledd.

(3) En av partens nærmeste kan være prosessfullmektig, unntatt for Høyesterett eller når retten tilbakeviser vedkommende som uskikket. Har tvisten tilknytning til næringsvirksomhet, gjelder det samme for ansatte og andre personer knyttet til denne dels av virksomheten.

(4) Retten kan tillate at en annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig. Personer som driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet, kan bare være prosessfullmektig hvis de oppfyller vilkårene i domstolloven § 218.

(5) Utenlandsk advokat kan være prosessfullmektig når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig.

(6) Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår advokater hjemmehørende i andre EØS-stater har rett til å opptre som prosessfullmektig.

Første ledd

Advokater kan alltid brukes som prosessfullmektig og er også det vanligste. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører det eneste ajourførte registeret over advokater i Norge. I Rt. 2015 s. 702 uttalte Høyesteretts ankeutvalg at det fulgte av domstollovens ordning i kapittel 11 at domstolene ved avgjørelsen av om en person kan være prosessfullmektig etter tvisteloven § 3-3 (1) i kraft av advokatbevilling, må legge opplysningene i Tilsynsrådets register til grunn. Dersom en advokat har fått sin bevilling suspendert, vil vedkommende ikke kunne opptre som advokat i sak for domstolene før det fremgår av dette registeret at suspensjonen er opphevet.

Ved muntlig forhandling for Høyesterett, fremgår det av annet punktum at bare advokater med rett til å føre saker for Høyesterett kan være prosessfullmektig. Advokater som får prosedere saken som «prøvesak» kan imidlertid også benyttes, se domstolloven § 221. Kravet om møterett gjelder også hvor Høyesteretts ankeutvalg bestemmer at en sak om anke over kjennelse eller beslutning skal avgjøres i avdeling, se tvisteloven § 30-9 (4) og muntlig behandling i ankeutvalget etter § 30-9 (3). Kravet om møterett gjelder imidlertid ikke under ankeforberedelsen og i skriftlige saker for Høyesterett eller Høyesteretts ankeutvalg. Det er i Rt. 2011 s. 942  og Rt. 2012 s. 935 slått fast at en rettslig medhjelper under muntlig ankeforhandling for Høyesterett må være advokat med rett til å føre saker for Høyesterett.

Andre ledd

I utgangspunktet kan også en autorisert advokatfullmektig opptre som advokat etter tvisteloven. Vilkårene for autorisasjon følger av domstolloven § 223 (2), der det heter at:

Autorisasjon gis av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Fullmektigen må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og det må godtgjøres ved ordinær politiattest at vedkommende har ført en hederlig vandel. Videre må det ikke foreligge noe forhold som etter § 230 ville ført til at autorisasjonen ville blitt satt ut av kraft eller kalt tilbake. Er en tidligere autorisasjon kalt tilbake av grunner som nevnt i § 230 første ledd nr. 4, jf. femte ledd, må ny autorisasjon ikke gid før det forhold som førte til tilbakekallingen er brakt i orden.

Unntak fra dette utgangspunktet kan imidlertid følge av domstolloven § 223 (1):

Enhver advokat har rett til å ha en autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergangen. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter § 221 eller § 220 til å være advokat ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.

Tredje ledd

Også andre enn advokater og advokatfullmektiger kan føre saken for parten. Tredje ledd åpner for at en av «partens nærmeste» kan være prosessfullmektig. Ifølge forarbeidene inkluderer dette ektefelle, samboer, slektninger eller besvogrede i rett opp- eller nedstigende linke eller  sidelinjen så nær som søskenbarn, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 372. Unntak gjelder imidlertid saker for Høyesterett eller når retten finner at vedkommende er uskikket som prosessfullmektig.

Dersom tvisten har tilknytning til næringsvirksomhet, gjelder det samme for ansatte og andre personer knyttet til denne delen av virksomheten. Det følger av Rt. 1996 s. 1766 at dersom denne adgangen benyttes, kreves det at vedkommende ellers handler på vegne av parten på det feltet saken gjelder. Se § 29-3 (3) om sanke over rettens beslutning.

Fjerde ledd

Retten kan etter fjerde ledd dessuten tillate at en annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig. Domstolen må foreta en konkret skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak, hvor hensynet til sakens gjennomføring vil måtte veie tungt. Når vedkommende ikke har noen spesiell tilknytning til parten, sml. tredje ledd, følger det av forarbeidene at det kan være grunn til å foreta en mer inngående vurdering, jf. NOU 2001:32 s. 672.

Høyesterett uttalte i Rt. 1996 s. 1157 at retten må finne det «formålstjenlig» at saken prosederes av en som ikke oppfyller lovens ordinære krav. I Rt. 2014 s. 508 sluttet videre Høyesteretts ankeutvalg seg til lagmannsrettens uttalelse om at samtykkeregelen gir anvisning på en skjønnsmessig vurdering hvor kravet til skikkethet er et minimumskrav. Selv om personen i og for seg må anses som skikket, er det til en viss grad opp til retten. Nektelse krever ikke sterke grunner og tingrettens vektleggelse av vedkommendes tidligere virksomhet som advokat, hans konkurs, hans domfellelse for bedrageri og at han skulle kreve vanlig honorarer for sitt arbeid lå innenfor de hensyn som kunne tas i betraktning ved utøvelsen av et fritt skjønn.

Det følger videre av fjerde ledd at personer som driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpsvirksomhet bare kan være prosessfullmektig hvis de oppfyller vilkårene i domstolloven § 218. Etter denne bestemmelsens første ledd kreves advokatbevilling for ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp. Videre listes det i andre ledd opp fire unntak. Det ble i HR-2012-1287-U slått fast at en rettshjelper som oppfyller vilkårene i domstolloven § 218 (2) nr. 1 kan gis tillatelse til å opptre som prosessfullmektig for ankeutvalget. Begrensningen i tvisteloven § 3-3 (4) andre punktum gjelder imidlertid ikke når personen opptrer med hjemmel i tredje ledd.

Femte ledd

En utenlandsk advokat kan også være prosessfullmektig dersom retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig. Retten må foreta en skjønnsmessig vurdering, der hensynet til parten og sakens gjennomføring er sentrale momenter. Samtykket kan gis for alle retter, og begrenses til en del av saken. Det er et vilkår at vedkommende oppfyller vilkårene for å være advokat eller advokatfullmektig etter hjemlandets regler.

Sjette ledd

Etter sjette ledd fastsetter Kongen ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår advokater hjemmehørende i andre EØS-stater har rett til å opptre som prosessfullmektig. Slike regler er gitt i advokatforskriften av 20. desember 1996 nr 1161 kap. 10. Advokatene er da ikke avhengig av en godkjennelse fra retten.

 

Kilder:

Tvistelovens forarbeider, se:

  • NOU 2001:32
  • Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

 

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!