Tvisteloven § 3-7. Rettslig medhjelper

Tvisteloven § 3-7 viderefører i hovedsak det som fulgte av tvistemålsloven § 51, selv om det er lempet noe på vilkårene for å ha rettslig medhjelper der parten også har prosessfullmektig. Bestemmelsen gir en part rett til å la seg bistå av en rettslig medhjelper som oppfyller vilkårene for å være prosessfullmektig etter lovens § 3-3. Selv om domstolen i utgangspunktet regulerer når den rettslige medhjelperen skal få ordet, viser praksis at retten som regel respekterer aksepterer den avtalte arbeidsfordelingen mellom prosessfullmektigen og medhjelperen. Parten blir bundet av den rettslige medhjelperens fremførelser med mindre han straks protesterer.


Tvisteloven § 3-7

(1) En part kan la seg bistå av en rettslig medhjelper. Den rettslige medhjelperen må fylle vilkårene for å være prosessfullmektig etter § 3-3.

(2) Retten bestemmer i hvilken utstrekning den rettslige medhjelperen skal få ordet til innlegg og eksaminasjon av parter og vitner ved siden av eller i stedet for prosessfullmektigen.

(3) Det som framføres av den rettslige medhjelperen, virker for og mot parten hvis ikke parten straks gjør innsigelse.

Første ledd

I større saker hender det at en part opptrer med én eller flere rettslige medhjelpere. Parten bestemmer selv hvor mange rettslige medhjelpere han vil ha. En rettslig medhjelper kan ikke opptre alene og har ingen fullmakt til å handle på vegne av parten slik som prosessfullmektigen.

Den rettslige medhjelperen oppfylle vilkårene i tvisteloven § 3-3 som regulerer hvem som kan være prosessfullmektig. Normalt vil medhjelperen være en advokat eller advokatfullmektig som bistår advokaten som er prosessfullmektig, men henvisningen til § 3-3 medfører at også andre kan få rollen som rettslig medhjelper. Forarbeidene nevner som eksempel at en alderdomsvekket person ønsker å bli bistått av sitt barn, jf. NOU 2001:32 s. 674. Under muntlig ankeforhandling for Høyesterett er det likevel et vilkår at den rettslige medhjelperen er advokat med rett til å føre sak for Høyesterett. Retten prøver om vilkårene i § 3-3 er oppfylt.

Andre ledd

En rettslig medhjelper kan etter andre ledd få ordet i den utstrekning retten tillater det. Avgjørelsen beror på skjønn, hvor hensynet til sakens opplysning og gjennomføring står sentralt. Det er i forarbeidene uttalt at en medhjelper ikke kan foreta prosesshandlinger og at personen er en ren assistent, jf. NOU 2001:32 s. 737. Dersom prosessfullmektig og medhjelperen har avtalt en hensiktsmessig arbeidsfordeling, bør imidlertid domstolen som den klare hovedregel akseptere denne. Unntak kan likevel tenkes dersom domstolen  for eksempel mener at den rettslige medhjelperen er uskikket til i tilstrekkelig grad å ivareta hensynet til sakens opplysning. Domstolen kan da skjære gjennom den avtalte arbeidsfordelingen, jf. NOU 2001:32 s. 674-675.

Tredje ledd

Parten blir bundet av den rettslige medhjelperens framførelser, med mindre han straks protesterer. Se for øvrig kommentarene til tvisteloven § 3-5 (3) om forholdet mellom partens og prosessfullmektigens handlinger.

 

Kilder:

Tvistelovens forarbeider, se NOU 2001:32

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!