Tvisteloven § 3-8. Rettens fastsetting av prosessfullmektigens godtgjøring

Tvisteloven § 3-8 er en videreføring av den opphevede tvistemålsloven § 52 med noen endringer. Bestemmelsen gjelder en parts eller prosessfullmektigs rett til å få fastsatt prosessfullmektigens godtgjøring av retten.


Tvisteloven § 3-8

(1) Parten eller prosessfullmektigen kan be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring. Ved fastsettingen tas det hensyn til de kostnader det er rimelig å pådra parten ut fra prosessoppdraget, sakens betydning og forholdet mellom parten og prossfullmektigen.

(2) Begjæring etter første ledd må fremmed innen én måned etter forkynnelse av sakens avgjørelse i vedkommende instans.

Første ledd

Bestemmelsen åpner for at parten eller prosessfullmektigen kan anmode retten om å fastsette prosessfullmektigens godtgjøring. Begrepet «godtgjøring» omfatter både salær og utgifter. For å sikre et reelt vern mot urimelige salærkrav gjelder denne retten uavhengig av hva som er avtalt, og normalt uten hensyn til om parten uten forbehold har betalt prosessfullmektigens faktura, jf. Rt. 2015 s. 739. Regelen i den opphevede tvistemålslovens § 52 om at det kunne avtales at bestemmelsen ikke skulle komme til anvendelse er dermed ikke videreført. I visse tilfeller gjør også domstolen selv oppmerksom på denne adgangen, se for eksempel Rt. 2011 s. 780. Det kan i denne sammenheng videre nevnes at en part som er misfornøyd med advokatregning, også kan klage til Disiplinærnemnden for advokater, se domstolloven § 227 (4).

Godtgjøringen trenger ikke samsvare med det beløp motparten kan avkreves etter reglene i kapittel 20 om sakskostnader. Ved fastsettelsen skal retten ta hensyn til det som er avtalt mellom parten og prosessfullmektigen. I Rt. 2010 s. 410 reduserte Høyesteretts ankeutvalg salæret som følge av at advokaten kjente saken godt og at han hadde vært prosessfullmektig for parten under behandlingen i lagmannsretten. Også i Rt. 2011 s. 979 ble salæret redusert, og dette på tross av at parten hadde uttrykt ønske om et grundig arbeid fra prosessfullmektig og blitt orientert om kostnadene på forhånd. Etter en samlet vurdering kom retten likevel til at godtgjøringen oversteg det som med rimelighet kunne fastsettes når faktum var oversiktlig og lite omtvistet.

Andre ledd

Andre ledd setter tidsfrist på én måned etter forkynnelse av sakens avgjørelse for å fremme begjæring om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring. Begjæringen fremmes for den rett saken står, eller har stått for. Det fremgår av forarbeidene at dersom den avsluttende avgjørelsen blir anket, skal begjæringen imidlertid ikke fremsettes for ankeinstansen, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 374.

 

Kilder:

Tvistelovens forarbeider, se Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

 

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!