Tvisteloven § 4-1. Saklig domsmyndighet

Tvisteloven § 4-1 erstatter de opphevede bestemmelsene i tvistemålsloven §§ 1-6. Bestemmelsen regulerer den saklige domsmyndigheten til forliksrådene og de tre alminnelige domstolsinstanser, det vil si tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Formålet er å sikre at saken starter på riktig nivå i domstolshierarkiet.


Tvisteloven § 4-1

(1) Forliksrådene behandler saker som angitt i § 6-2.

(2) Tingrettene er den ordinære førsteinstans for saker som reises for domstolene, når ikke annet følger av første og tredje ledd.

(3) Lagmannsrettene behandler saker som førsteinstans hvor det er særskilt bestemt, anker som angitt i § 29-1 og begjæringer om gjenåpning som angitt i § 31-1 (3).

(4) Høyesterett behandler saker som angitt i §§ 30-1 og § 31-1.

Saklig kompetanse

Tvisteloven § 4-1 omhandler saklig domsmyndighet og skal sikre at en sak starter på riktig nivå i domstolspyramiden. Som regel starter en sak i forliksrådet (kalles ikke lenger domstol) og går så videre til tingretten som ordinær førsteinstans. Uttrykket saklig kompetanse brukes imidlertid også om det at noen saker skal behandles av spesialorganer og, i hvert fall ikke i første instans, av de alminnelige domstoler. Dette gjelder eksempelvis behandling i Trygderetten, jordskifteretten og visse skjønn. Arbeidsretten står  derimot helt utenfor det alminnelige domstolsapparatet og har en eksklusiv kompetanse som ikke kan overprøves. Det kan endelig nevnes at også dersom det foreligger avtale om at en tvist skal behandles ved voldgift, faller saken uten domstolenes saklige kompetanse, se volgiftsloven §§ 6 og 7. At voldgiftsavtale ikke er til hinder for domstolsbehandling er for øvrig en relativ prosessforutsetning, som må prøves når det er protestert.

Første ledd: Forliksrådene

Første ledd omhandler forliksrådenes saklige kompetanse og viser til tvisteloven § 6-2 for hvilke saker forliksrådene behandler. Normalt starter en sak her og går deretter videre til tingretten som ordinær førsteinstans. For å lese mer om forliksrådet, se videre lovens kapittel 6. Reglene om forliksrådets organisering og sammensetning fremgår imidlertid av domstolloven §§ 27, 52, 56 og 57.

Andre ledd: Tingrettene

Andre ledd omhandler tingrettenes dømmende kompetanse. Tingretten er den ordinære førsteinstans når saken ikke skal behandles i forliksrådet etter første ledd eller i lagmannsretten som førsteinstans etter tredje ledd. Som det følger av lovkommentaren til tredje ledd under er saker om trygderettigheter de eneste som har lagmannsretten som førsteinstans. I alle andre saker vil spørsmålet med hensyn til saklig kompetanse være om behandling i forliksrådet er nødvendig eller ikke. Hvis nødvendig forliksbehandling ikke er gjennomført, skal saken ikke avvises, men derimot henvises til stedlig kompetent forliksråd, jf. tvisteloven § 4-2.

Med mindre noe annet er særskilt fastsatt, kan alle saker bringes inn for tingretten. Tingretten behandler videre enkelte saker under andre prosessuelle regler enn de som følger av tvisteloven, eksempelvis etter skifteloven og skjønnsprosessloven. Vil du vite mer om tingrettens organisering og sammensetning, se domstolloven §§ 19 følgende.

Tredje ledd: Lagmannsrettene

Tredje ledd omhandler lagmannsrettenes dømmende kompetanse. For det første behandler lagmannsretten saker som første instans hvor det er «særskilt bestemt». Den eneste stedet dette er særskilt bestemt er i trygderettsloven § 23, som gjelder søksmål om lovligheten av Trygderettens kjennelser. En sak om trygderettigheter skal etter denne bestemmelsen behandles av Trygderetten før den bringes inn for domstol, men starter da på nivå to i domstolspyramiden. Lagmannsretten er altså førsteinstans for slike saker.

For det andre behandler lagmannsretten anker som angitt i tvisteloven § 29-1. Her gjøres lagmannsretten til den ordinære ankeinstans for saker behandlet i tingrettene, først og fremst over dommer, kjennelser og beslutninger. Se for øvrig tvistelovens kapittel 29 for de nærmere regler og vilkår for anke. For det tredje følger behandler lagmannsretten begjæringer om gjenåpning som angitt i tvisteloven § 31-1 (3). For å lese mer om dette, klikk deg inn på paragrafen. Vil du derimot lese mer om lagmannsrettens organisering og sammensetning, fremgår disse reglene av domstolloven §§ 10 følgende.

Fjerde ledd: Høyesterett

Høyesterett behandler saker som angitt i tvisteloven §§ 30-1 og § 31-1. Høyesterett er den ordinære ankeinstans over lagmannsrettenes avgjørelser. Du kan lese mer om de nærmere regler og vilkår for anke i blant annet tvisteloven kapittel 30. Reglene om Høyesteretts organisering og sammensetning følger derimot av domstolloven §§ 3 følgende.

Det bør nevnes at en viktig endring fra tvistemålsloven er at Høyesteretts kjæremålsutvalg opphører å være egen domstol. Saker som tidligere ble behandlet av kjæremålsutvalget skal etter tvisteloven derimot behandles av Høyesteretts ankeutvalg.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Sivilprosess av Anne Robberstad (2015)

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!