Tvisteloven § 9-2. Sak reises. Stevningen

Tvisteloven § 9-2. Sak reises. Stevningen

tiTvisteloven § 9-2 omhandler hvordan en sak reises og hvilke krav som stilles til stevningen. Reglene innebærer flere endringer i forhold til den opphevede bestemmelsen i tvistemålsloven § 300 om samme tema. Sak skal reises ved stevning. I andre ledd angis 7 forhold som stevningen skal opplyse om, mens i tredje ledd er stevningens innhold nærmere presisert gjennom stevningens formål. Endelig forenkler fjerde ledd prosessen når det reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene.


Tvisteloven § 9-2

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi

a) domstolen,

b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,

c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,

d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,

e) de bevis som vil bli ført,

f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og

g) saksøkerens syn på den videre behandlingen av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd som i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

Første ledd

En sak innledes for retten ved at saksøkeren tar ut stevning. Etter første ledd gis saksøker et valg om å inngi stevningen skriftlig eller muntlig etter § 12-1 (2). I de fleste tilfeller inngis stevningen skriftlig etter reglene for prosesskriv i tvisteloven kapittel 12. Parter uten prosessfullmektig eller parter med andre prosessfullmektiger enn advokater kan likevel få rettens bistand til å sette opp en stevning, jf. § 12-1 (2).

Reglene om stevning er de samme uavhengig av om saken skal behandles etter reglene om allmennprosess i kapittel 9 eller reglene om småkravprosess i kapittel 10, noe først blir bestemt etter at saksøkte har gitt tilsvar.

Når skal stevning inngis?

Hovedregelen er at det ikke er noen frist for å inngi stevning og dermed reise søksmål. Regelen om at stevning må sendes inn ett år etter at saken er henvist fra forliksrådet i den opphevede tvistemålsloven § 299 er dermed ikke videreført. Fra hovedregelen er det imidlertid flere unntak:

  • Innebærer stevningen et krav om å få overprøvd en dom i forliksrådet, gjelder det en frist på én måned, jf. tvisteloven § 6-14.
  • For en god del sakstyper setter særlovgivningen frister for søksmål, se for eksempel forbrukertvistloven § 11 (2).
  • Saksøkeren må fremdeles ha en «aktuell interesse» i søksmålet når stevningen inngis, jf. tvisteloven § 1-3 (2).
  • Materiellrettslige regler om tidsforløp kan ha avgjørende betydning, se for eksempel hevdsreglene i hevdsloven og foreldelsesreglene i foreldelsesloven.

Andre ledd

Tvisteloven § 9-2 (2) angir i stikkordsform 7 forhold en stevning skal inneholde. Hvor utførlig stevningen skal angi de ulike punktene, beror på hva som skal til for å oppfylle kravene i tredje ledd om en forsvarlig behandling av saken. De 7 punktene er følgende:

a) domstolen

b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger

c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,

Saksøkeren bør ved angivelse av påstanden tenke nøye gjennom hva han eller hun vil oppnå ved søksmålet, herunder hvem saksøkeren vil oppnå noe overfor. I tillegg til å angi det domsresultat saksøkeren krever, skal påstanden  gjenspeile det krav som gjøres gjeldende. Det følger av tvisteloven § 11-2 at domstolens avgjørelse må ligge innenfor de påstander partene har nedlagt.

Kravet og påstanden har betydning for hvorvidt tilknytningskravet i tvisteloven § 1-3 (2) er oppfylt.

d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet

Bestemmelsen krever ikke en detaljert redegjørelse eller skriftlig prosedyre. Det sentrale er å gi motparten grunnlag for å ta stilling til kravet og forberede saken, jf. tredje ledd andre punktum.

At stevningen i tillegg til å redegjøre for den faktiske begrunnelse for kravet, også skal angi den rettslige grunnlaget, innebærer en prinsipielt viktig forskjell fra den opphevede tvistemålsloven § 300. Av tvisteloven § 11-3 følger det likevel at retten av eget tiltak skal anvende gjeldende rettsregler.

e) de bevis som vil bli ført

Saksøkeren skal angi de bevis han vet at vil bli ført når saken reises. Bevisoppgaven skal i tillegg til å vise hvilke bevis som vil bli ført, vise hva de skal belyse, jf. tvisteloven § 21-6 (2). Det skal imidlertid ikke skje noen nærmere gjennomgåelse av bevis- eller rettsspørsmål i stevningen.

f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette

Enhver stevning vil bygge på en pretensjon om at prosessforutsetningene er oppfylt, selv om det som regel ikke uttales eksplisitt. Hvis det kan være tvil om retten kan behandle saken, skal stevningen derfor angi grunnlaget for at retten er saklig og stedlig kompetent etter reglene i tvisteloven kapittel 4, herunder inneholde opplysninger som gjør det mulig å bedømme spørsmål om eksempelvis verneting og søksmålsinteresse. Saksøker vil da komme med en anførsel, en såkalt pretensjon, om hvorfor prosessforutsetningen er oppfylt. Som hovedregel kan ikke retten bygge på denne pretensjonen, men må derimot selv ta stilling til om prosessforutsetningene er oppfylt. Unntak gjelder imidlertid for pretensjonen om rettskrav og rettslig interesse, jf. tvisteloven § 1-3.

Dersom det ikke fremgår av påstanden , må det i saker om formuesverdier gis opplysning om tvistegjenstandens verdi, se tvisteloven § 17-2 (2). Videre må forliksklage vedlegges dersom forliksmekling er påbudt. Særlig dersom saksøkeren legger ned påstand om at saksøkte skal betale sakskostnader, bør varsel som er gitt etter tvisteloven § 5-2 vedlegges.

g) saksøkerens syn på den videre behandlingen av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen

Etter dette punktet skal saksøkeren angi sitt syn på hva som må gjøres fra både partens og rettens side under den videre saksforberedelsen. Dersom det foreligger avtaler mellom partene som kan få betydning for behandlingen skal det angis allerede her. Dette kan for eksempel være avtale om småkravprosess, om forsterket rett etter tvisteloven § 9-12 (2) b) eller om at saken etter § 9-9 (2) skal avgjøres etter skriftlig behandling.

Særregler om krav til stevningen

I særlovgivningen finner vi for enkelte sakstyper egne bestemmelser som presiserer eller supplerer kravene til stevningens innhold, se for eksempel barneloven § 58 (1) om foreldretvister. I tvisteloven § 35-3 (3) finnes videre enkelte tilleggskrav for gruppesøksmål. For enkelte særlige prosessformer finnes det også egne bestemmelser om hvordan en sak skal innledes, se for eksempel skjønnsloven § 8 om begjæring om skjønn.

Tredje ledd

Tredje ledd presiserer kravene til stevningens innhold gjennom dens formål: Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. På den andre side skal stevningen ikke utbrodere punktene i andre ledd, men være så kortfattet og oversiktlig som mulig.

Det følger av tvisteloven § 31-7 (3) at bestemmelsen gjelder tilsvarende for begjæring om gjenåpning, jf. HR-2011-1718-U og HR-2011-822-U. Se også kravene til ankeerklæring etter tvisteloven § 29-9.

To hovedformål

Det første hovedformålet er å tilfredsstille saksøktes behov for klarhet i hvilke krav som er fremmet mot han og hva som er grunnlaget fore kravet, slik at han kan forberede sitt tilsvar, se også Rt. 1992 s. 1618.

Det andre hovedformålet er at retten skal kunne vurdere sin domsmyndighet, forkynne stevningen og få kontaktet partene i den videre saksforberedelse.

Mangelfull stevning

Hvorvidt innholdet av stevningen er mangelfullt må vurderes skjønnsmessig og ut fra de hensyn stevningen skal ivareta, jf. NOU 2001: 32 s. 746. Ettersom det uttrykkelig er tatt inn i loven at saksøkerens argumentasjon ikke skal gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta formålene angitt over, må en omfattende prosedyre i mer ekstreme tilfeller kunne utgjøre en mangel.

Ved mangler eller feil skal dommeren gi veiledning om hva som skal til for å rette manglene samt adgang til retting, jf. tvisteloven §§ 11-5 og 16-5. Saken kan ikke avvises før dette er gjort, jf. NOU 2001: 32 s. 747. Dersom mangelens karakter ikke gjør det mulig å rette, jf. tvisteloven § 16-5 (2), skal parten likevel gis rett til å uttale seg før saken avvises, jf. tvisteloven § 9-6 (1). Er det derimot tale om feil som kan rettes og dette ikke er gjort etter både veiledning og adgang til å rette, kan saken avvises med mindre mangelen skyldes forhold det er naturlig at saksøkte bærer ansvaret for, jf. tvisteloven § 16-5 (4). Rettspraksis viser at det er anledning til å avvise deler av saken, se eksempelvis LB-2009-197895.

Fjerde ledd

Bestemmelsen i fjerde ledd forenkler prosessen ved å stille beskjedne krav til stevningen når det reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene. Eksempler på slike tvistenemnder er Forbrukertvistutvalget og husleieutvalget. I slike tilfeller vil den dom eller det vedtak som angripes i praksis gi de nødvendige opplysningene om partene og saksforholdet. Det er derfor tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, endringen somkreves og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Reelt sett er dette et prosesskriv, men det kan ikke kraves at saksøkeren har satt det opp i samsvar med reglene i tvisteloven kapittel 12 om slike skriv. Deretter skal retten av eget tiltak innhente saksdokumentene fra forliksrådet eller tvisteløsningsnemnda. Reises det sak om flere krav enn det som er avgjort i forliksrådet eller tvistenemnd, er det ifølge forarbeidene tilstrekkelig at disse uavgjorte kravene oppfyller kravene i andre og tredje ledd, jf. Ot.prp. nr. 51 s. 392.

Forliksrådet

For saker som er behandlet i forliksrådet, kan det spørres om regelen gjelder like godt for fraværsdommer som for realitetsdommer. Ordlyden dekker begge, men en realitetsdom er mer opplysende. Tingretten skal imidlertid uansett innhente grunnlagsdokumentene, herunder den sentrale forliksklagen.

Forbrukertvistutvalget

Når det gjelder saker som er behandlet i Forbrukertvistutvalget, følger det av forbrukertvistloven § 11 (2) at krav om overprøving sendes til Forbrukertvistutvalget, som deretter videresender det med sakens dokumenter til tingretten. Bestemmelsen gir videre inntrykk av at kravet må fremsettes ved stevning eller prosesskriv. Ettersom reglene i forbrukertvistloven og tvisteloven er lite samordnet, må saksøkeren kunne velge mellom lovenes fremgangsmåte. Forbrukertvistloven går med andre ord ikke foran som lex specialies.

Tvangsvedtak etter tvisteloven kapittel 36

For tvangsvedtak som retten prøver etter tvisteloven kapittel 36, bestemmes det endelig i fjerde ledd at § 36-2 (2) kommer til anvendelse. Etter denne bestemmelsen er det nok å rette kravet til den instansen som har truffet vedtaket. Vedtaksinstansen skal så oversende kravet og sakens dokumenter til tingretten.

Foreldretvister

Det følger av barneloven § 58 (1) tredje punktum at stevning i foreldretvister, altså saker om foreldreansvar, fast bosted eller samvær, kan avgis på et skjema som Barne-, ungdoms- og familieetaten har utarbeidet.

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se:

  • NOU 2001:32
  • Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.