Tvisteloven § 9-3. Skriftlig tilsvar

Tvisteloven § 9-3. Skriftlig tilsvar

Tvisteloven § 9-3 innebærer flere endringer sammenlignet med den opphevede tvistemålsloven § 313. Bestemmelsen gir en plikt til å inngi tilsvar. I motsetning til hva som gjelder for stevningen etter tvisteloven § 9-2, skilles det mellom hva tilsvaret skal og bør angi.


Tvisteloven § 9-3

(1) Hvis ikke retten bestemmer at tilsvar skal avgis i rettsmøte etter § 9-5, skal saksøkte gi skriftlig tilsvar eller et muntlig tilsvar som retten setter opp skriftlig, jf. § 12-1 annet ledd. Retten skal fastsette en frist som normalt bør være tre uker, for saksøkte til å inngi eller få satt opp tilsvaret. Retten skal gi nødvendig veiledning om hva tilsvaret må inneholde, og om konsekvensene av at tilsvar ikke avgis innen fristen eller er mangelfullt.

(2) I tilsvaret skal saksøkte opplyse om det framsatte krav godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at retten behandler saken.

(3) Tilsvaret bør angi

a) saksøktes påstand, som angir det domsresultat saksøkte krever,

b) den faktiske og rettslige begrunnelse for påstanden,

c) de bevis som vil bli ført, og

d) saksøktes syn på den videre behandlingen av saken.

(4) Saksøktes argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å gi et tilstrekkelig grunnlag for den videre saksforberedelse.

Første ledd

I rettsmøte eller skriftlig avgivelse

Etter rettens foreløpig prøving av stevningen, er neste trinn i saksforberedelsen tilsvar fra saksøkte. Bestemmelsen angir to alternativer for hvordan tilsvar kan avgis: i rettsmøte eller skriftlig. Retten kan bestemme at tilsvar skal avgis i rettsmøte etter reglene som følger av tvisteloven § 9-5, men denne fremgangsmåten brukes lite. Mer normalt er imidlertid at tilsvar avgis skriftlig etter reglene for prosesskriv i tvistelovens kapittel 12. Alternativ kan det avgis muntlig og settes opp skriftlig av retten, jf. tvisteloven § 12-1 (2). I foreldretvister kan tilsvaret avgis på et skjems, se barneloven § 58.

Hvem kan gi tilsvar?

Tilsvaret kan gis av parten selv, en stedfortreder eller en prosessfullmektig. Opptreden i kraft av alminnelig stillingsfullmakt eller negotiorum gestio er imidlertid ikke tilstrekkelig. Dette vil dermed utgjøre en mangel som kan rettes, se under om veiledning om innhold og konsekvenser av mangler.

Frist for tilsvar

Fristen for tilsvar settes normalt til tre uker fra forkynnelse av stevningen. Dette er imidlertid bare ment som veiledning og retten kan fastsette både lengre og kortere frist avhengig av sakens kompleksitet. At fristen er domstolssatt, en såkalt «diskresjonær frist», innebærer at retten også kan forlenge fristen etter begjæring fra en part før fristen er løpt ut, se domstolloven § 151 (2) andre punktum.

Veiledning om innhold og konsekvenser av mangler

Retten skal veilede saksøkte om hva tilsvaret må opplyse om og konsekvensene av å ikke inngi tilsvar eller å inngi et mangelfullt tilsvar, se blant annet tvisteloven §§ 16-5, 16-7 og 16-10. Dersom tilsvar ikke inngis innen den fristen retten har satt, følger det av § 16-10 at det kan avsies fraværsdom. Når det gjelder mangler, skal retten gi veiledning om hva som skal til for å rette feilene samt en adgang til å rette dem. Oppfyller tilsvaret etter dette likevel ikke vilkårene i annet ledd, skal tilsvaret tilbakevises, jf. § 16-5 (4). Ifølge forarbeidene innebærer dette at det kan avsies fraværsdom som følge av at det ikke innen fristen er inngitt et tilsvar som oppfyller lovens krav, jf. NOU 2001:32 s. 748.

Andre ledd

I motsetning til hva som gjelder for stevningen etter tvisteloven § 9-2, skilles det i § 9-3 mellom hva tilsvaret skal og bør angi. Hva tilsvaret skal angi står i andre ledd, og det fremgår her at det eneste kravet som stilles er at tilsvaret enten opplyser om kravet godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at retten behandler saken. Saksøkte kan imidlertid unnlate å ta stilling til kravet i stevningen dersom det gjøres gjeldende formelle innsigelser mot at retten behandler saken. Oppfylles ikke kravene, er tilsvaret mangelfullt, jf. ordet «skal». Se over om veiledning og retting.

Tredje ledd

Tredje ledd angir hva tilsvaret «bør» angi, i motsetning til andre ledd som gir regler om hva tilsvaret «skal» angi. Det er listet opp fire punkter, som i hovedsak gjenspeiler de opplysninger saksøkeren skal angi i stevningen etter tvisteloven § 9-2 (2) bokstav c), d), e) og g). Dette innebærer at det i utgangspunktet forventes at saksøkte gir tilsvarende opplysninger fra sin side om stevningens innhold. Fordi dette er opplysninger som kun «bør» angis, er det imidlertid ikke grunnlag for fraværsdom dersom informasjonen mangler. Ifølge forarbeidene bør det heller ikke gis frist for retting, jf. NOU 2001:32 s. 748. I stedet bør den nødvendige avklaringen finne sted under den videre saksforberedelsen, enten i drøftingsmøte etter § 9-4 (3), i prosesskriv eller i saksforberedende rettsmøte etter § 9-5.

Fjerde ledd

Som etter tvisteloven § 9-2 (3) tredje punktum for stevningen, gjelder det tilsvarende for tilsvaret at det ikke skal innebære en omfattende prosedyre. Et for omfattende tilsvar kan utgjøre en mangel og dermed pålegg om retting etter tvisteloven § 16-5.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se NOU 2001:32

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.