Tvisteloven § 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

Tvisteloven § 9-4 regulerer hvordan rettens aktive saksstyring under saksforberedelsen skal gjennomføres. Det fantes ingen tilsvarende bestemmelse i den opphevede tvistemålsloven. Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten i samarbeid med partene legge en bindende plan for den videre saksbehandlingen. Formålet er å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.


Tvisteloven § 9-4

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter

a) om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,

b) om saken bør behandles etter særlige regler,

c) om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,

d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,

e) om behandlingen av saken bør deles opp,

f) gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,

g) om sluttinnlegg skal inngis,

h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,

i) om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og

j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

Første ledd

Hovedregelen om plikt til aktiv saksstyring er fastslått i tvisteloven § 11-6 og gjelder for alle instanser. For saksforberedelsen i tingretten er regelen presisert i tvisteloven § 9-4 første ledd. Bestemmelsen angir hovedformålet med rettens aktive og planmessige styring av saksforberedelsen, nemlig å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.

Andre ledd

Når tilsvar er inngitt etter reglene i tvisteloven § 9-3, skal retten straks legge en bindende plan for den videre saksbehandlingen, herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Planmøtet skal skje i samråd med partene og normalt gjennom samtidig kommunikasjon, jf. tredje ledd. Bestemmelsen lister deretter opp en ikke uttømmende rekke viktige ledd i saksbehandlingen i bokstav a) til j), som i praksis ofte fungerer som en dagsorden for planmøtet. Selv om retten alltid bør vurdere alle spørsmålene, er det ikke nødvendigvis behov for å drøfte alle.

Bokstav b)

Hvorvidt saken bør behandles etter særlige regler, jf. bokstav b), omfatter spørsmålet om saken i stedet bør behandles etter lovens kapittel 10 om småkravprosess. Svares dette spørsmålet bekreftende, trenger bokstav g) ikke drøftes, og normalt heller ikke  bokstav c)d) og f), jf. tvisteloven § 10-2 (3). Bokstav b) omfatter dessuten spørsmålet om en sak skal behandles av Høyesterett i storkammer eller plenum, jf. tvisteloven § 30-12.

Bokstav c)

Når det gjelder bokstav c), vil rettsmøter under saksforberedelsen normalt ha andre formål enn å treffe realitetsavgjørelse. Rettsmøter kan i tillegg til vanlig saksforberedelse også bli avholdt for å gjennomføre mekling som nevnt i bokstav a). Poenget med bokstav c) er imidlertid at slike møter samlet kan føre til at partene kun er uenige om få ting, og at den resterende uenigheten av blant annet prosessøkonomiske hensyn bør løses med en gang.

Bokstav e)

Forberedende dommer avgjør spørsmålet om deling ved beslutning. Hvorvidt behandlingen av saken bør deles opp etter bokstav e), beror på dommerens skjønn. Overprøvingsadgangen før forhandlingene er begrenset av tvisteloven § 29-3 (3), og heller ikke ved anke over dom skal det være en utvidet adgang til å prøve hensiktsmessigheten av beslutning om oppdeling, jf. Rt. 2015 s. 965. Etter at det er avsagt dom i saken må prøvingen av delingsbeslutningen være begrenset til å prøve om det grunnleggende kravet om rettferdig og forsvarlig rettergang er oppfylt, slik at dommen i tilfelle må oppheves dersom det er «nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgjørelse som er anket», jf. tvisteloven § 29-21 (1). Ankedomstolen kan med andre ord ikke prøve om oppdelingen var hensiktsmessig eller ikke.

Bokstav h)

Rettens plan skal omfatte både en tiltaksplan og en tidsplan. Når det gjelder tiltaksplanen, fremgår de fleste aktuelle tiltak av listen, med unntak av utveksling av prosesskriv. For tidsplanen har det betydning at hovedforhandlingen alltid skal berammes under planmøtet, som hovedregel ikke senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken, jf. bokstav h). Dette gjelder uavhengig av om det etter bokstav a) besluttes å gjennomføre mekling.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende i ankeinstansen, jf. tvisteloven § 29-14 (3) og § 30-2 (7). Dette innebærer for lagmannsretten og Høyesterett at ankeforhandlingen i utgangspunktet må skje innen seks måneder etter at anken kom inn i retten.

Selv om tvisteloven har regler om hvilke frister som gjelder, er de nærmere regler om fristens utgangspunkt, lengde og avbrytelse plassert i domstolloven kapittel 8. En praktisk viktig regel er at en frist ikke løper i rettsferiene hvis det betyr fravær i saken om den blir oversittet, jf. domstolloven § 140 (2). Frister etter tvisteloven § 9-4 (2) har imidlertid ikke noen slik umiddelbar virkning, og virker i hovedsak som ordensregler. Det kan likevel ikke utelukkes at oversittelse av en slik frist iblant kan gi grunnlag for avskjæring etter tvisteloven § 16-6 (3) eller påvirke fordelingen av sakskostnader etter tvisteloven § 20-4 bokstav c).

Tredje ledd

Rettsmøter holdes tradisjonelt med dommerne og partene og deres prosessfullmektiger fysisk til stede på samme sted. Det følger imidlertid av § 13-1 (3) at et rettsmøte kan holdes som et fjernmøte hvis partene samtykker til det, eller hvis loven åpner for det. Tvisteloven § 9-4 (3) er et eksempel på en slik lovregel, se også § 9-5 (3) og § 10-3 (2). Et fjernmøte vil normalt være det mest praktiske for drøftelsene i forbindelse med saksstyringen. Skulle også fjernmøte være unødvendig eller vanskelig å få til innen rimelig tid, er det åpnet for at kommunikasjonen kan skje skriftlig eller på annen måte.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se NOU 2001:32

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

 

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni advokatene/fullmektigene i Advokatfirmaet Teigstad AS. Vi holder til i Oslo, og tar foreldretvister etter barneloven på det sentrale østlandet. Vi tar også saker som faller inn under fri rettshjelp.

    Har jeg krav på foreldreansvar alene?
    Har jeg krav på mer samvær?
    Er det aktuelt med fast eller delt bosted?
    Har jeg fri rettshjelp?
    Send oss en uforpliktende e-post da vel!