Tvisteloven § 9-5. Rettsmøter under saksforberedelsen

Tvisteloven § 9-5. Rettsmøter under saksforberedelsen

Tvisteloven § 9-5 omhandler rettsmøter under saksforberedelsen og innebærer endringer i forhold til den opphevede tvistemålsloven §§ 303 og 305. Bestemmelsen kommer til anvendelse der tilsvar skal avgis muntlig i rettsmøte under saksforberedelsen. Rettsmøtet skal også fungere som et planmøte og dersom retten har et forsvarlig grunnlag for det og partene samtykker til det, kan retten også avsi dom basert på forhandlingene. Dersom det er nødvendig eller hensiktsmessig, kan også andre rettsmøter avholdes.


Tvisteloven § 9-5

(1) Når det ikke skal avgis skriftlig tilsvar, skal tilsvar avgis i rettsmøte under saksforberedelsen som partene innkalles til etter § 13-2.

(2) I rettsmøtet skal saksøkte i samsvar med § 9-3 annet ledd ta stilling til det fremsatte krav og rettens domsmyndighet. Plan for den videre behandling av saken drøftes og fastsettes etter reglene i § 9-4.

(3) Dersom det er nødvendig eller hensiktsmessig for den videre saksforberedelse, kan det holdes andre rettsmøter enn etter første ledd og § 9-4 tredje ledd. Slike rettsmøter kan være fjernmøter. Skal retten under hovedforhandlingen settes med meddommere eller med mer enn én fagdommer, kan det besluttes at dette også skal gjelde rettsmøter under saksforberedelsen.

(4) Retten kan avsi dom etter forhandlinger i rettsmøte under saksforberedelsen om den har et forsvarlig grunnlag for det og partene har samtykket i slik behandling.

Første ledd

Bestemmelsen kommer kun til anvendelse der retten har bestemt at tilsvar ikke skal avgis skriftlig, men muntlig i rettsmøte, jf. tvisteloven § 9-3. Denne fremgangsmåten brukes imidlertid ikke ofte. Innkallingen av partene skal følge reglene i tvisteloven § 13-2.

Andre ledd

Når saksøkeren skal avgi muntlig tilsvar i rettsmøte, skal vedkommende etter andre ledd redegjøre for sitt standpunkt til de krav saksøkere har fremsett, rettens domsmyndighet og for det rettslige og faktiske grunnlag som saksøkte gjør gjeldende. I tilsvaret skal saksøkte opplyse om det fremsatte krav godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at retten behandler saken, jf. tvisteloven § 9-3 (2). Derom det holdes rettsmøte for muntlig tilsvar, skal dette rettsmøte også fungere som planmøte. Dette betyr at når tilsvar er avgitt, fortsetter rettsmøtet med behandling av de spørsmål som er omhandlet i tvisteloven § 9-4, herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger.

Tredje ledd

Tredje ledd åpner for å holde andre rettsmøter under saksforberedelsen enn der saksøkte skal gi tilsvar muntlig etter første ledd og planmøte etter tvisteloven § 9-4 (3). Normalt vil imidlertid dette ikke være nødvendig, selv om det finnes unntak. Rettsmøtet kan være fjernmøte, altså et møte der ikke alle deltagerne er fysisk til stede, men deltar gjennom telefon- eller videokonferanse. Dersom retten under hovedforhandlingen skal settes med meddommere eller med mer én fagdommer, kan det besluttes at dette også skal gjelde rettsmøter under saksforberedelsen. Dette kalles en forsterket tingrett. I tingretten deltar da tre fagdommere, eventuelt to dersom det også skal være meddommere, under hovedforhandlingen og den påfølgende avgjørelsen, se tvisteloven § 9-12.

Dersom en part ikke møter medfører ikke dette automatisk fraværsvirkninger. Etter tvisteloven § 16-8 (2) kan imidlertid retten beslutte at det vil bety fravær dersom parten ikke møter, men dette må i så fall framgå av innkallingen, jf. tvisteloven §§ 16-9 (2) og 16-10 (2) siste punktum, jf. § 13-2 (4).

Fjerde ledd

Sett bort i fra tilfellene med åpenbart uholdbare krav og innsigelser etter tvisteloven § 9-8, åpner tvisteloven for at retten kan avsi dom uten hovedforhandling etter en selvstendig prøving av de krav som er gjort gjeldende i to tilfeller: etter tvisteloven § 9-5 (4) og etter tvisteloven § 9-8 (2). Sistnevnte mulighet baserer seg helt eller delvis på skriftlig behandling.

Etter tvisteloven § 9-5 fjerde ledd kan retten avsi dom etter muntlige forhandlinger i rettsmøte under saksforberedelsen. Dette gjelder også for møter etter tredje ledd. Ifølge forarbeidene, Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 393, er det i slike tilfeller kun behandlingen i det forutgående rettsmøte som utgjør avgjørelsesgrunnlaget, jf. tvisteloven §§ 9-9 (1) og 11-1 (1).  Retten avgjør hvordan gjennomføringen skal skje, jf. domstolloven § 123. For at dom skal avsies er det imidlertid en forutsetning at retten har et forsvarlig grunnlag for det, i tillegg til at partene må ha samtykke til slik behandling. Dette innebærer at partene i det saksforberedende møte må nedlegge påstand, gjøre gjeldende de aktuelle påstandsgrunnlag, føre bevis og få mulighet til å argumentere for sin sak og imøtegå motpartens argumenter. Partenes samtykke kan gis etter rettsmøtet er avholdt, men et samtykke kan ikke trekkes tilbake etter at møtet er avsluttet, jf. NOU 2001:32 s. 750 og Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 393. Den adgangen til å avsi dom som følger av fjerde ledd gjelder bare i allmennprosessen og ikke i småkravprosessen, jf. tvisteloven § 10-2 (2) sammenholdt med § 10-3 (1).

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se:

  • NOU 2001:32
  • Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.