Tvisteloven § 9-7. Avgjørelse ved enighet mellom partene

Tvisteloven § 9-7. Avgjørelse ved enighet mellom partene

Tvisteloven § 9-7 omhandler avgjørelser ved enighet mellom partene, der enigheten er bindende for retten etter tvisteloven § 11-2.


Tvisteloven § 9-7

(1) Er partene enige om et krav, og enigheten er bindende for retten etter § 11-2, avgjøres kravet straks på dette grunnlag. Avgjørelsen av kravet kan utstå til øvrige avgjørelser i saken om ikke hensynet til noen av partene taler mot det, og en slik utsettelse ellers er hensiktsmessig.

(2) Det er ikke til hinder for avgjørelse etter første ledd at partene er uenige om sakskostnader for behandlingen av kravet.

Første ledd

Dersom partene blir enige under saksforberedelsen, er det ingen grunn til å gå videre til hovedforhandling. Enigheten kan komme til uttrykk på tre måter: utenrettslig forlik, rettsforlik eller dom etter tvisteloven § 9-7. Det følger av tvisteloven § 9-7 første ledd at et krav straks kan avgjøres på grunnlag av partenes enighet om det, dersom retten er bundet av enigheten etter § 11-2. Forutsetningen er at partene har fri rådighet over kravet. Bestemmelsen gjelder både de krav som er tvistegjenstand og prosessuelle krav partene har rådighet over. Partene må være enige om kravet, men ikke nødvendigvis om det faktiske og rettslige grunnlaget for det. Gjelder enigheten kun ett av flere krav, kan avgjørelsen utsettes dersom ikke hensynet til noen av partene taler mot det og det ellers er hensiktsmessig. I Rt. 2011 s. 444 fremgår det at når et krav blir oppgitt etter at det er bragt inn for domstolen og forkynt for motparten, kan motparten kreve dom etter tvisteloven § 9-7. Dersom vilkårene foreligger, kan ikke retten nekte å pådømme saken under henvisning til fravær av aktuell interesse i få dom.En dom etter § 9-7 har både rettskraft og tvangskraft, og kan ikke ankes ved nytt søksmål basert på avtalerettslige ugyldighetsregler.

Virkningen av unnlatt varsling etter tvisteloven kap. 5

Det følger av tvisteloven § 5-2 (1) at den som vil saksøke skal varsle den det er aktuelt å reise sak mot om det krav som kan bli fremmet og grunnlaget for det, samt oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget. Dette gjelder både krav for forliksrådet og for tingretten, jf. § 5-1. Formålet er å forhindre opplagte rettssaker, særlig ved å få saksøkte til å gjøre opp for seg eller gi et grunnlag for forhandlinger om en minnelig ordning uten søksmål, jf. tvisteloven § 5-4. Unnlatt varsling medfører ikke at en forliksklage eller stevning blir avvist, men kan få betydning for sakskostnadene: Dersom mottakeren straks godtar kravet, skal avsies dom etter henholdsvis tvisteloven § 6-4 (4) og § 9-7. Saksøkeren har da ikke krav på å få dekket sakskostnadene sine, jf. tvisteloven §§ 20-2 (3) b) og 20-4 a) og c).

Frafall av søksmål

Saksøkeren kan frafalle søksmålet under saksforberedelsen, som hovedregel ved å oppgi kravet etter tvisteloven § 18-4 (1) første punktum. Er et søksmål frafalt i sin helhet, skal retten heve saken med mindre motparten krever dom etter tvisteloven § 9-7, jf. § 18-4 (1) annet punktum. Er det flere krav i saken, følger det av tvisteloven § 16-1 (2) første punktum at retten kan avsi særskilt dom for det kravet som er bortfalt.

Andre ledd

Dersom partene er enige om kravet, spiller det ingen rolle for avgjørelse etter første ledd at partene ikke er enige om sakskostnadene for behandlingen av det. Spørsmål om sakskostnader vil derimot bli tatt stilling til av retten i den avgjørelse som fattes.

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

 

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.