Tvisteloven § 9-8. Forenklet domsbehandling

Tvisteloven § 9-8. Forenklet domsbehandling

Tvisteloven § 9-8 omhandler forenklet domsbehandling. Etter begjæring kan retten på visse vilkår avgjøre et krav ved dom etter forenklet domsbehandling. Beslutningen forenklet domsbehandling kan finne sted når som helst under saksforberedelsen og kan ikke ankes. Dommen kan imidlertid ankes etter reglene for ordinære dommer.


Tvisteloven § 9-8

(1) Hvis det er klart at et krav som er fremmet, ikke for noen del kan gis medhold, eller det er klart at innsigelsene mot kravet i sin helhet er uholdbare, kan retten etter begjæring avgjøre kravet ved dom etter forenklet domsbehandling når den finner grunn til det. Rettens beslutninger om slik behandling kan ikke ankes.

(2) Forenklet domsbehandling kan finne sted når som helst under saksforberedelsen. § 9-6 (4) får tilsvarende anvendelse.

(3) Dommen kan ankes etter reglene for ordinære dommer. Anken kan avgjøres etter § 29-12 (2).

Første ledd

Tvisteloven § 9-8 åpner for at retten kan avgjøre et krav ved dom etter forenklet domsbehandling, dersom visse vilkår er oppfylt. Grunnvilkåret er at det må være «klart», enten at det krav som er fremmet, ikke for noen del kan gis medhold, eller at innsigelsene mot kravet i sin helhet er uholdbare. Det følger av forarbeidene at begrepet «klart» må forstås strengt, slik at det er åpenbart at den ene parten ikke kan gis medhold, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 394. Regelen kan brukes enten det er faktum eller jus som er uholdbart, men gir ikke adgang til å forkaste enkelte klart uholdbare påstander og påstandsgrunnlag samtidig som saken fortsetter for andre. At saken omfatter andre krav som blir behandlet på ordinær måte, er likevel ikke til hinder for forenklet domsbehandling, jf. tvisteloven § 16-1 om oppdeling av saken. Dette er imidlertid lite praktisk, ettersom det vil innebære en beskjeden prosessøkonomisk gevinst når man ikke får avsluttet saken i sin helhet.

For at retten skal beslutte forenklet domsbehandling, kreves det videre at en partene fremsetter en begjæring om det. Det følger av ordlyden «når den finner grunn til det» at det er opp til rettens skjønn å avgjøre hvorvidt begjæringen skal behandles og om den skal tas til følge. Dersom det gjenstår lite av saksbehandlingen, det allerede er avholdt møte etter tvisteloven § 9-4 eller det må avholdes nytt møte etter tvisteloven § 9-6 om muntlige forhandlinger, er det ofte liten grunn til å ta begjæringen til følge. Forenklet domsbehandling er derimot særlig aktuelt når det vil være tilstrekkelig å la den tapende part få anledning til å avgi skriftlig uttalelse før saken blir avgjort.

Uavhengig av om retten tar begjæringen om forenklet domsbehandling til følge eller ikke, kan rettens beslutning ikke ankes. Om begjæringen ikke behandles eller ikke tas til følge, fortsetter den vanlige behandlingen av det fremsatte kravet.

Også i særlovgivningen finnes regler om forenklet domsbehandling. Et eksempel er barneloven § 64 (3) for endringssaker i foreldretvister, se eksempelvis Rt. 2014 s. 443.

Andre ledd

Forenklet domsbehandling kan finne sted når som helst under saksbehandlingen, det vil si frem til saksbehandlingen er avsluttet, jf. tvisteloven § 9-10 (1). Tvisteloven § 9-8 (2) henviser videre til tvisteloven § 9-6 (4) og angir ved dette hvilken saksbehandling som skal følges ved forenklet domsbehandling. Ved begjæring om slik behandling fra en av partene er det etter tvisteloven § 9-6 (1)  et minimumsvilkår at den andre parten får anledning til å uttale seg om begjæringen og sitt syn på saken. Dersom begjæringen fremsettes i rettsmøte etter tvisteloven §§ 9-4 eller 9-5. vil det kunne være tilstrekkelig at den annen part får anledning til å uttale seg i rettsmøtet, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 395. Er begjæringen derimot fremsatt skriftlig, bør det normalt avholdes rettsmøte hvis motparten ber om det. Først dersom grunnvilkåret i første ledd om at kravet eller innsigelsen mot det er klart uholdbart fremdeles er oppfylt, kan det avsies dom etter forenklet domsbehandling. Ifølge forarbeidene gjelder dette selv om det ikke er gitt samtykke til dom fra begge parter etter regelen i § 9-5 (4), jf. Innst. O nr. 110 (2004-2005) s. 395. Dommen må treffes på grunnlag av det som er kommet frem under saksforberedelse og ellers oppfylle de vanlige kravene til dom som følger av reglene i tvisteloven kapittel 19.

Tredje ledd

Av tredje ledd følger det at dommen etter forenklet domsbehandling kan ankes etter reglene for ordinære dommer. Foreligger det imidlertid feil i rettsanvendelsen eller vesentlige feil i saksbehandlingen, kan lagmannsretten i stedet oppheve dommen og hjemvise saken til fortsatt behandling, jf. §§ 29-12 (1) og 29-24. Det følger videre av § 29-13 (2) at en anke som klart ikke kan føre frem, kan nektes fremmet.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se:

  • NOU 2001:32
  • Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)
  • Innst. O. nr. 110 (2004-2005)

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.