Tvisteloven § 9-9. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag

Tvisteloven § 9-9. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag

Tvisteloven § 9-9 omhandler behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag i allmennprosessen. Bestemmelsen er i hovedsak ny ved tvisteloven, men fjerde ledd tilsvarer delvis den opphevede tvistemålsloven § 317 annet ledd.


Tvisteloven § 9-9

(1) Sakens tvistegjenstand avgjøres etter muntlig behandling ved hovedforhandling etter § 9-14 eller skriftlig behandling etter annet ledd om ikke avgjørelsen treffes etter § 9-5 fjerde ledd, § 9-7 eller § 9-8. I saker som skal avgjøres etter hovedforhandling, inngår skriftlige redegjørelser etter tredje og fjerde ledd i avgjørelsesgrunnlaget.

(2) Partene kan med rettens samtykke avtale at avgjørelsen skal treffes på grunnlag av skriftlig behandling eller av en kombinasjon av skriftlig behandling og rettsmøte. Samtykke kan bare gis hvor det vil gi en mer effektiv og prosessøkonomisk behandling.

(3) Dersom saken reiser særlig kompliserte rettslige eller faktiske spørsmål, kan retten fastsette at partene skal inngi skriftlige redegjørelser for disse avgrensede spørsmålene. Slike skriftlige redegjørelser kan bare kreves hvis det er nødvendig for å få et vesentlig sikrere avgjørelsesgrunnlag, og prosessøkonomiske hensyn ikke taler mot det. Det kan treffes nærmere bestemmelser om form og omfang av redegjørelsene. Hvis en part motsetter seg å gi skriftlig redegjørelse etter dette ledd, avgjøres spørsmålet ved kjennelse.

(4) Retten kan i saker med et oversiktlig faktisk forhold pålegge saksøkeren å inngi en kortfattet kronologisk eller annen systematisert redegjørelse for det faktiske forhold eller deler av dette. Saksøkte plikter og gi et svar med angivelse av hvilke deler av den faktiske beskrivelse som aksepteres, og hvilke deler som ikke godtas. Om det siste skal det kort angis det faktiske forhold saksøkte mener er det riktige. Retten kan oppfordre partene til å samarbeide om redegjørelser etter denne bestemmelsen.

Første ledd

Første ledd gir en fullstendig oppregning av ulike behandlingsformer som kan gå forut for en avgjørelse av sakens realitet. Dersom sakens tvistegjenstand, rettskravet, ikke avgjøres etter rettsmøte under saksforberedelsen etter tvisteloven § 9-5 (4), etter enighet etter § 9-7 eller etter forenklet domsbehandling etter § 9-8, avgjøres saken etter muntlig hovedforhandling eller skriftlig behandling etter annet ledd. Dersom saken avgjøres etter muntlig hovedforhandling, vil skriftlige redegjørelser etter tredje og fjerde ledd inngå i avgjørelsesgrunnlaget i tillegg til det som fremkommer under de muntlige forhandlingene, jf. også tvisteloven § 11 (1) 2. punktum.

Andre ledd

I tvisteloven § 9-9 andre ledd angis vilkårene for at en avgjørelse kan treffes etter en helt eller delvis skriftlig behandling. Bestemmelsen oppstiller tre vilkår for slik behandling:

  1. Avtale mellom partene
  2. Rettens samtykke
  3. At slik behandling vil være mer effektiv og prosessøkonomisk enn fullt ut muntlig forhandling

Bestemmelsen åpner for ulike løsninger. Normalt vil en delvis skriftlig behandling gå ut på at partene avgir skriftlige innlegg og at det deretter avholdes et rettsmøte. Partene kan imidlertid også avtale at de skriftlige innleggene helt eller delvis gis etter rettsmøte, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 395. Forarbeidene åpner på samme sted videre for at partene i rettsmøte etter § 9-5 (3) eller i saksforberedende møte etter § 9-5 (1), kan avtale at den resterende saksbehandlingen skal være skriftlig og at det som fremkom i rettsmøtet skal være en del av avgjørelsesgrunnlaget.

Bestemmelsen setter som et absolutt vilkår for samtykke at den avtalte behandlingsformen vil være mer effektiv og prosessøkonomisk enn muntlig forhandling. Rettens vurdering av hvorvidt samtykke  skal gis må videre bero på hva som vil være forsvarlig. Et samtykke kan ifølge forarbeidene trekkes tilbake dersom retten senere finner at muntlig hovedforhandling vil være mer effektiv og prosessøkonomisk, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 395-395. Selv om partenes avtale bør veie tungt, følger det imidlertid av prinsippet i tvisteloven § 11-6 (1) at retten ikke vil være bundet av en ny avtale mellom partene at muntlig hovedforhandling likevel skal holdes.

Skriftlig behandling vil være særlig aktuelt for kompliserte forretningsjuridiske saker, og dessuten ved spørsmål om lovvalg og foreldelse, jf. henholdsvis NOU 2001:32 s. 753, HR-2016-1251 og HR-2016-899-A.

Tredje ledd

Tvisteloven § 9-9 åpner for skriftlige redegjørelser av to slag. Tredje ledd åpner for at retten kan kreve at partene inngir skriftlige redegjørelser om konkrete spørsmål. Adgangen er imidlertid snever og bestemmelsen oppstiller strenge vilkår:

  1. Rettens pålegg må være foranlediget av at saken reiser «særlig kompliserte rettslige eller faktiske spørsmål».
  2. Redegjørelsene være «nødvendig for få et vesentlig sikrere avgjørelsesgrunnlag». Dette peker i retning av at kun muntlige redegjørelser vil gi et klart dårligere avgjørelsesgrunnlag enn om det i tillegg også er gitt skriftlige.
  3. «Prosessøkonomiske hensyn» kan ikke tale i mot det, eksempelvis at redegjørelsene medfører tidsspille eller merutgifter som ikke er forsvarlige i forhold til tvistens omfang.

Dersom vilkårene er oppfylt, kan retten treffe nærmere beslutninger om redegjørelsenes form og innhold. Vilkårene tilsier at omfanget bør begrenses til det nødvendige. Normalt bør redegjørelsene avgis før saksforberedelsen avsluttes, men i enkelte tilfeller kan det være gode grunner for å avgi slike redegjørelser også etter hovedforhandlingen, se tvisteloven § 19-17 (1). Dersom det allerede ved avslutningen av hovedforhandlingen er klart at hensynet til kontradiktorisk behandling nødvendiggjør ytterligere innlegg fra partene og dette ikke skal skje ved gjennomføring av fortsatt hovedforhandling etter tvisteloven § 9-17 (2), må skriftlige redegjørelser avtales og samtykkes til etter § 9-9.

Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse dersom en av partene motsetter seg det, og kjennelsen kan ikke ankes. Følger ikke partene rettens krav om skriftlige redegjørelser, kan den etter tvisteloven § 16-7 (2) bestemme at dette skal ha fraværsvirkninger. Blir pålegget fremdeles ikke etterkommet, kan saken avvises med rettskraftsvirkninger som gjør at det ikke kan reises ny sak om det spørsmålet redegjørelsen gjelder, jf. tvisteloven § 16-9.

Fjerde ledd

Den andre typen skriftlige redegjørelser § 9-9 åpner for finnes i fjerde ledd. Her gis retten  mulighet til å kreve at saksøkeren inngir en kortfattet kronologisk eller annen systematisert redegjørelse for det faktiske forhold eller deler av det. Vilkåret er at saken har et «uoversiktlig  faktisk forhold», og terskelen for å gi et slik pålegg må anses som vesentlig lavere enn etter tredje ledd. Fremstillingen skal i utgangspunktet være kortfattet, men omfanget må likevel avpasses bestemmelsens formål: å få klargjort sakens faktum og uengiheter.

Mens pålegget over rettes mot saksøkeren, følger det videre av bestemmelsen at saksøkte plikter å avgi et svar og angi hvilke deler vedkommende er enig og/eller uenig i, eventuelt kort angi sin oppfatning ved uenighet. For å unngå sprikende fremstillinger, kan retten oppfordre partene til å samarbeide.

Selv om unnlatelse av å etterkomme et pålegg etter fjerde ledd ikke medfører noen direkte fraværsvirkninger for saksøker, kan retten med hjemmel i tvisteloven § 16-7 (2) likevel gi forelegg om at unnlatelse vil ha slik virkning dersom den anser det nødvendig for en forsvarlig behandling. Heller ikke for motparten vil unnlatelse av å kommentere redegjørelsen medføre fraværsvirkningen, men adgangen til å imøtegå redegjørelsen med nye bevis vil derimot kunne være avskåret etter at saksforberedelsen er avsluttet, jf. tvisteloven § 9-16 (1), jf. § 9-10.

 

Kilder:

Norsk lovkommentarer på rettsdata.no (krever innlogging)

Tvistelovens forarbeider, se:

  • NOU 2001:32
  • Ot.prp. nr. 51 (2004-2005)

Norsk sivilprosess av Inge Lorange Backer (2015)

 

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad, og sammen med de andre advokatene i barnerettsgruppen i Advokatfirmaet Teigstad AS, hjelper vi deg som trenger bistand i en foreldretvist.

Spørsmål om foreldretvist?

Send en uforpliktende henvendelse til advokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS dersom du har spørsmål om samvær, foreldreansvar eller fast bosted.